Et amerikansk forskerteam som skulle finne ut hvorfor ikke de aller første Bitcoin-brukerne brukte posisjonen sin til å manipulere blokkjede-nettverket til egen vinning, mener at de også har avdekket at det er mulig å spore Bitcoin-brukere i dag.

Forskerne, som ble ledet av dataviteren og blokkjedeeksperten Alyssa Blackburn, hevder i sin rapport at de kan vise at det var bare 64 personer som kontrollerte det aller meste av det som ble utvunnet fra Bitcoin ble lansert 3. januar 2009 til verdien av en Bitcoin nådde én dollar 9. februar 2011.

Forskerne kjenner identiteten til flere av disse 64 pionerene og skriver at dersom for eksempel politiet også klarer å avdekke hvem de 64 er, vil de kunne nøste seg fram til hvem som står bak Bitcoin-transaksjoner også i dag.

Så sent som i 2017 kunne nemlig 99,3 prosent av alle Bitcoin-adresser følges tilbake til en av de 64 Bitcoin-pionerene gjennom en kjede på mindre enn seks transaksjoner.

De første fikk 12,7 prosent av all Bitcoin

Hittil har man ment at det var om lag 75.000 Bitcoin-brukere i den aller første tiden etter lanseringen av kryptovalutaen. Det amerikanske forskerteamet har imidlertid klart å knytte mange ulike Bitcoin-adresser til samme brukere og mener derfor de kan slå fast at det i realiteten var 64 aktører som kontrollerte det aller meste av de utvunne verdiene de første to årene.

Identifiseringen av de 64 har de blant annet gjort gjennom å utnytte «metadatalekkasjer» i tallrekken som genereres når man utvinner bitcoin, som er unik for den datamaskinen som ble brukt til å utvinne bitcoinen. Slike metadatalikheter, egne teknikker for å sortere brukere etter ulik adferd ved gjennomføring av transaksjoner, ble sammenstilt med opplysninger blant annet hentet fra diskusjonsfora for Bitcoin-entusiaster. Dette gjorde det mulig for forskerne å lage en katalog over de tidligste Bitcoin-aktørene.

Totalt omfatter forskernes liste 210 aktører med Bitcoin verd mer enn 2000 dollar i februar 2011.

Dersom forskerne har rett, er de 64 på toppen av listen svært velstående mennesker i dag. Fram til Bitcoin-verdien tangerte dollarkursen i 2011 hadde de, ifølge forskerne, til sammen utvunnet 2.676.800 Bitcoin, noe som er 12,7 prosent av all Bitcoin som noen gang kommer til å bli utvunnet. For øyeblikket er den summen verd drøyt 80 milliarder dollar, eller rundt 770 milliarder kroner.

I oktober i fjor var verdien imidlertid godt over det dobbelte, med en Bitcoin-kurs på 66.000 dollar, mot dagens ca. 30.000. I forskningsrapporten ser det imidlertid ut til at det opereres med en Bitcoin-verdi på 31.309 dollar.

Noen er navngitt

Forskerne setter i rapporten sin navn på enkelte av de 210 aktørene de har katalogisert. Aktør nummer én er naturlig nok Satoshi Nakamoto, pseudonymet til den ukjente skaperen av Bitcoin. Forskerne mener de kan spore utvinning av 1.108.550 bitcoin til denne aktøren. De mener også at utvinningsaktiviteten og bloggpostene til denne mytiske figuren, som mange har forsøkt å finne ut hvem er, tyder på at personen sov når det var natt i Nord- og Sør-Amerika. Forskerne mener derfor å ha bevist at Bitcoin-skaperen bodde der – i hvert fall til han plutselig sluttet å gi livstegn fra seg i 2010.

Aktør nummer 19 er Michael Mancin Brown, som ble fengslet i 2016 etter å ha truet med å offentliggjøre ligningen til tidligere presidentkandidat Mitt Romney hvis han ikke fikk utbetalt én million dollar i Bitcoin. Det var en drøy promille av det de 28.800 Bitcoinene forskerne mener han hadde utvunnet fram til 2011, er verdt.

Aktør nummer 67 er knyttet til Ross Ulbricht, som opprettet «Silk Road», et nettbasert svartebørsmarked hvor man kunne bruke Bitcoin til å betale med, før han i 2015 ble dømt til livsvarig fengsel og til å gi fra seg 186 millioner dollar for blant annet narkotikahandel, hacking, hvitvasking og dokumentforfalskning. Det er ikke så langt unna dagens verdi på de 5400 Bitcoinene forskerne mener han utvant fram til 2011.

Aktør nummer 6 er ikke navngitt, men opplyses å være den første som sommeren 2010 begynte å bruke grafikk-kort til å utvinne Bitcoin. Fram til da hadde all Bitcoin blitt utvunnet ved hjelp av prosessorene i vanlige PC-er.

Det framgår imidlertid ikke tydelig av rapporten deres om de har klart å finne ut hvem alle 64 er. De skriver at «siden målet vårt var å undersøke den sosioøkonomiske adferden i det tidlige Bitcoin-miljøet, og ikke å av-anonymisere aktører, avslører vi ikke flere identiteter».

Adferden forskerne har undersøkt, dreier seg om hvorfor Bitcoin-pionerene ikke ser ut til å ha utnyttet sin dominerende posisjon i blokkjeden til egen vinning. I Bitcoinens tidligste barndom var det nemlig flere av aktørene som i perioder hadde muligheten til å jukse til seg store verdier gjennom såkalte 51 prosents-angrep.

Det vil si at de i perioder stod bak mer enn halvparten av datakraften som ble brukt i blokkjeden og dermed var i stand til blant annet å reversere transaksjoner og bruke samme Bitcoin flere ganger.

Mener alle Bitcoin-adresser kan spores

Det amerikanske forskerteamet mener de har avdekket at den opprinnelige anonymiteten til Bitcoin-brukere er i ferd med å forvitre.

Politiet er allerede i dag i stand til å spore Bitcoin-transaksjoner ved hjelp av offentlige data eller data de kan få utlevert gjennom rettslige stevninger, hvis de har en kjent Bitcoin-adresse å ta utgangspunkt i. Ved å følge pengene er det mulig å finne ut hvem som har betalt hvem, selv når betalingen er i Bitcoin.

Forskerteamet peker på at for eksempel teamet til spesialetterforsker Robert Mueller brukte den metoden til å avdekke at det var den russiske hackergruppa Fancy Bear som stod bak hackingen av og e-posttyveriet fra nasjonalkomiteen til Demokratene i USA under presidentvalgkampen i 2016.

Forskerne mener at dersom for eksempel politiet eller en sikkerhetstjeneste klarer å finne identiteten til de 64 mest sentrale Bitcoin-aktørene fra de første to årene kryptovalutaen eksisterte, vil de kunne nøste opp nesten hver eneste Bitcoin-transaksjon også i dag.

Ifølge rapporten deres kunne nemlig 99,3 prosent av alle Bitcoin-adresser så sent som i 2017 spores tilbake til de 64 pionerene gjennom en lenke på maks seks transaksjoner. Og 91,9 prosent av adressene kunne spores tilbake via maks fire transaksjoner.

Forskerne konkluderer med at det vil være vanskelig å fikse sårbarhetene i Bitcoin-blokkjeden og at metadatalekkasjer kombinert med annen informasjon «dråpe for dråpe» vil erodere blokkene og avdekke data som med tiden gjør det enklere å spore Bitcoin-brukere.